Jakt i Lofsdalen September 2008
Av: Line Ørmen
Man blir en del av en stor familie når man har Grosser Münsterländer. Verden blir litt mindre, og man blir invitert på jakt i Nederland, USA og ikke minst til Sverige :-)
Tirsdag 17.09 satt jeg og Gunnar Utvik oss i bilen med kurs for Lofsdalen. Gunnar hadde allerede kjørt hele kvelden/natten før fra Haugesund, og var klar til en ny sekstimers økt i bilen. Han hadde allerede to Grosser hanner i bakrommet,så jeg valgte jeg å kun ta med meg min lille frøken Frigg.
Vi kom frem til Lofsdalen nøyaktig likt med Annica, Yngve, Ragne og Lena, og ble invitert på nydelig middag, og grosserprat på deres hytte. Vi hadde en koselig kveld, og i tolv tiden kom Claes og Martin og Martins datter Linnea også frem til hytta.
Turistkontoret åpnet klokka åtte om morgenen, og da stod hele gjengen klare for å kjøpe jaktkort. Vi var ni mennesker, hvorav fire var skyttere, to hundeførere, og tre hundepassere, så det var mye papirer som skulle ordnes. Omsider kom vi oss ut i marken, hvor vi delte oss i to grupper. Hundene gikk bra, naturen var vakker, vi så masse rypemøkk, men fant vi noen fugl??? Nei.
Dagen etter gikk vi høyere i terrenget. Noen hunder var merkbart slitne etter gårsdagen, andre gikk for fullt. I de lavere områdene så vi masse skogsfuglskit, men fant vi noen fugl??? Nei.
Om kvelden la vi slagplan. Gunnar sa det slik; om valget står mellom å gå i skogen og finne fugl, eller ikke finne fugl, så går vi i skogen. Så det gjorde vi. Alle hundene gikk bra. Vi så masse bjørneskit, men fant vi noen fugl? JA!!! Canutten den gamle ringrev fant et orrfuglkull. Matfar gikk og brølte og var forbannet fordi han ikke kunne finne bikkja, så fuglen tok til vingene, men Canutten fant dem igjen. Hagla var ikke klar da fuglen gikk på vingene denne gangen heller, men hva gjorde vel det? Canutten fant den ene orrfuglen en tredje gang, og nå ble det felling. En null til Norge :-)
Nye hunder fikk gå en sving, og Ella fant orrfugl nummer to, men denne gangen ble det ingen fugl i sekken. Senere gikk dro vi opp i fjellkanten igjen, og som første dagen delte vi oss i to grupper. En rype gikk opp et stykke foran den ene valpen (6mnd.). En orrhøne satt og gjemte seg til vi nesten hadde passert, og så satt hun seg fast i reingjerdet da hun tok til vingene. Da ble det låt på hundene. Litt senere var det orrfugl på vingene igjen. Heller ikke denne gangen noen jaktbar situasjon. og det var det vi så av fugl den gangen. Sluttresultatet ble 1-0 til Norge.